illusjonen av menneskerettigheter

Kapittel 1: Illusjonen om menneskerettigheter

Kim Terje satt i sin lille, dårlig opplyste leilighet, frustrasjonen bygde seg opp inni ham. Han hadde alltid vært en rebell, som utfordret status quo og utfordret normene som ble pålagt ham. Men nå hadde han støtt på noe som rystet grunnlaget for hans overbevisninger - ideen om at selskaper, enheter skapt av mennesker, kunne ha menneskerettigheter.

Alt begynte da Kim Terje innså at han ikke ønsket å bli kontrollert av noen stat. Han ønsket å være statsløs, fri fra regler og reguleringer pålagt av politikere.

Han nektet å være en del av noen agenda, spesielt FN's Agenda 21, fremmet av Gro Harlem Brundtland.

Men jo dypere han dykket inn i begrepet statsløshet, oppdaget han en sjokkerende sannhet.

Kim Terje lærte at uten en fødselsattest ble han betraktet som statsløs.

Men ved å signere en fødselsattest, ble han en del av Norge, et datterselskap ifølge det juridiske systemet.

 Han var nå en juridisk person, en rettssubjekt, en bedrift eller et selskap, strippet for sin individualitet og redusert til et rent juridisk objekt.

Realiseringen traff Kim Terje hardt.

Han innså at hans juridiske navn, stavet med store bokstaver, ikke hadde noen betydning og var bare et opphavsrettighetsobjekt for hans etternavn av kronens selskaper.

Hans identitet hadde blitt transformert til en juridisk enhet, Kim Terje - Grønli, eieren av kronens selskap. Han var nå en juridisk person, et nummer, en del av systemet, og hans menneskerettigheter var truet.

Kapittel 2: Bedraget om menneskerettigheter

Kim Terje kunne ikke riste av seg følelsen av svik. Han hadde alltid trodd på FNs universelle erklæring om menneskerettigheter, som hevdet at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.

Men nå innså han at definisjonen av en juridisk person, en rettssubjekt, ikke var i samsvar med ideen om et levende, pustende menneske med medfødte menneskerettigheter.

Mens han gravde dypere inn i konseptet med juridiske personer, innså Kim Terje at selskaper, til tross for å være skapt av mennesker, ikke hadde menneskerettigheter.

Han oppdaget at ifølge FNs erklæring om menneskerettigheter var slaveri og tvangsarbeid i alle former forbudt.

Men som borgere var han og alle andre ubevisst medvirkende til et selskap, Norge AS, et statseid foretak.

De var fanget i et system som nektet dem deres grunnleggende menneskerettigheter.

Kim Terje Grønli Von Rudschinat